Under et opphold i et hengekøyehotell på Roskildefestivalen i 1996 opplevde jeg som ung juss-student et kall som jeg siden har forfektet, nemlig å spre viktigheten av å slappe av. Det var en ekstremt komfortabel og saliggjørende mayahengekøye som avstedkom åpenbaringen, som igjen skulle fortrenge både studier og diverse strøjobber. Til gjengjeld resulterte dette kallet i mye annet fint, for eksempel stiftelsen av Hengekøyas Venner i 1999. Hengekøyas Venner var, er og blir en non-profit forening for hengekøyeentusiaster, der kriterier for god hengekøye står i fokus. Dette gjorde meg kjent som Hengekøyemannen. 

I forbindelse med Grunnlovs-revisjonen i 2014 så jeg en mulighet for å plukke opp igjen studiene, og ikke minst, å føre chill-konseptet og jussen sammen. Det var den reviderte Grunnlovens § 102 som ga meg troen på at jeg kunne skrive en master under tittelen Retten til å være i fred / Licence to chill - som til da bare hadde vært slagordet for ChillBill. Nye § 102 gir oss alle en grunnlovsforankret beskyttelse for vårt privatliv; til vår rett til å være i fred. Arbeidet har blitt en sentral del av ChillBills åndelige ballast. Bestemmelsen har også vist seg som en av de mer praktiske bestemmelsene i Grunnloven. Og jeg er ikke lenger halvstudert.

Tilbake i 2010 startet jeg - med Innovasjon Norge i ryggen - produksjon av sittesekker på Hamar. Et par år deretter utviklet jeg et hengekøyestativ. Mayahengekøyene, som startet det hele, kommer stadig fra Mexico. For øvrig har utleie, særlig til eventbransjen og firmaer, blitt en stadig viktigere del av virksomheten. Konseptet bygges sakte, men sikkert.

Og ellers så prøver jeg etter beste evne å slappe av innimellom.

- Tom Madslangrud (grunnlegger og primus motor).